Valg av Piemonte-ordtak, ordtak og formspråk som er mest brukt i Piemonte, inkludert oversettelse til italiensk, som vitnesbyrd om folks visdom.

Piemonteiske formspråk

- Val pusè na bóna làpa, som na bóna sàpa. (Det er mer verdt å ha et godt språk enn en god hakke)

- En taula s’ven nen vec. (Du blir ikke gammel ved bordet)

- Ghè mia na bèla scarpa, c'la bli min na sciàvata. (Det er ingen vakre sko som ikke blir tøffel)

- Avar l'è pej del crin, l'è mac bun dop mort. (Elendigheten er som grisen, den er bra bare etter døden)

- J’arme dle dòne a sun la lenga j’unge og tårer. (Damevåpen er tunge, negler og tårer)

- Dentura spada, fortun-a s-ciassa. (Sparsomme tenner, tykk flaks)

- En l'é mej sté citu, som er en glede. (Det er bedre å tie, enn å si tull)

- Ël furmagg a disnè l'è eller, en marenda argent, a la seira piumb. (Osten er gull til lunsj, sølv til snack, bly til middag)

- En første gang, men en porsjonal servering. (Trist å servere, men trist å bli servert)

- Doe fomne og n'òca en fan ‘n mercà. (To kvinner og en gås lager et marked)

Anbefalte avlesninger

• Hebraiske ordtak: ordtak og formspråk
• Eskimo ordtak: ordtak og formspråk
• Rumenske ordtak: ordtak og formspråk
• Ordspråk om lykke: populære ordtak
• Kalabriske ordtak: ordtak og formspråk

- Le busie a sùn cùm j sop, c’a s’cunosu da luntan. (Løgner skiller seg ut, som de lamme)

- El diau a l'è gram fordi det er grønt. (Djevelen er dårlig fordi han er gammel)

- Murusa a l'é lait, spusa l'lé bur, fumna l'é furmagg dur. (Kjæresten er melk, bruden er smør, kona er hard ost)

- Omna sensa fumna a l'é ‘n caval sensa brila, og fumna sensa l’om a l’é na barca sensa timun. (Mannen uten kvinne er en hest uten hodelag, og kvinnen uten mann er en båt uten ror)

- En fa fèse larg cun ting av j autri. (Praktisk å gjøre vei med andres ting)

- Fra ‘n sac’ d carbun, peur nen sorti ’d mel. (Fra en sekk kullmel kan ikke komme ut)

- A-i va régola e mësura fin-a a bèive the pure age. (Det tar regel og måling selv i å drikke rent vann)

- Alle som har tatt vare på dem på en hest fortjener noe. (Som ikke tar seg av hesten sin, fortjener å gå til fots)

- En l'è mei n 'amis che des foreldre. (En venn er bedre enn ti slektninger)

- Cun d 'stras og d' tacùn en vakker mat oppstår. (Med filler og med noen lapper, trekker han opp en fin gutt)

Piemontesiske ordtak

- Hvem i l'àà ser Torino og nen la Venaria l'à cunusú havet og nen la fia. (Som så Torino og ikke La Venaria kjente moren og ikke datteren)

- Som peur nen beivi og subiè. (Du kan ikke drikke og plystre)

- Hvem pasa Po pasa Doira (Den som krysser Po kan også krysse Dora. (Det vil si at de som overvinner store vanskeligheter, kan overvinne til og med en liten)

- Gnanca i can a bogio la coa par gnent. (Til og med hunder slenger ikke i halen)

- Firb cmè Gribùja che pri nen bagnase en s’ascundiva ant i Ariane. (Smart som Gribuglia som gjemte seg i en bekk for å unngå å bli våt)

- Ël vin pì bun al’è cul ch’as beiv cun ij amis. (Den beste vinen er den du drikker sammen med venner)

- Ij fieuj en sønn som ij dij dla mann: på et nett fra istessen ser det ut og fra samme hav, men en i na j’è nen en midem. (Barna er som fingrene på hånden: de er født fra samme far og fra samme mor, men det er ikke den ene identisk med den andre)

- På ris al nassa int l'aqua og ‘l mora int al vin. (Ris er født i vann og dør i vin)

- Ij fieuj a son na cavagna 'd plager og en sestin ed piasì. (Barn er en kurv med irritasjoner og en kurv med gleder)

- En l'è mac le muntagne c’a s’ancuntru nen. (Bare fjellene ikke møtes)

- Den som alltid er syk med, er den siste som hørte. (Hvem som alltid er syk er den siste som dør)

- S 'at veuri vivi og sta san, fra fjerne foreldre. (Hvis du vil leve sunt, hold deg borte fra pårørende)

- Al mund l'è cùmè arken fra Noah, tonti besci og pooch òman. (Verden er som Noahs ark, mange dyr og få menn)

- Ij vissi s'amparu uten lærer.(Vices læres uten en mester)

- På bekostning av dem er de cativ som de er gode på. (Det koster mer å være dårlig enn å være god)

- Pulenta a fa quatr mesté: en serv da mnestra, en serv da pan, en 'mpiniss la pansa og en scauda ‘l man. (Polenta gjør fire porsjoner: den fungerer som en suppe, fungerer som brød, fyller magen og varmer hendene)

- Hvem har sendt og tas for å glede seg over all fortidens kjærlighet. (De som hører og holder stille, gleder seg over hele verden i fred)

- Som comensa en meuire quand som nass. (Du begynner å dø når du blir født)

- Piemontèis fàuss og cortèis. (Falske og høflige Piemonteier)

- Hvis du vil bastejsu, ij stakkars andrejvu tuti an carosa. (Hvis ønskene var nok, ville de fattige alle gå i en vogn)

Piemontesiske ordtak

- Tre cuse duluruse ‘nta famija:‘ l furnel c’a fuma, ‘l cuert c’a pieuva, fumna c’a crija. (Tre ting er smertefulle i en familie: skorsteinen som lager røyk, taket som lar regnet passere og kona som skriker)

- Lòn ch’às gjør for ij fieuj som fa nen for gniun ‘d ij autri. (Det som gjøres for barn blir ikke gjort for noen andre)

- Le bele fomne a l'an semper rason. (Vakre kvinner har alltid rett)

- Jeg torturerer en treuva aldri fra alogg. (Den gale finner aldri overnatting)

- En l'é pu facil spusese mal, som spiste godt. (Det er lettere å gifte seg dårlig enn å spise godt)

- Haag er paisan spessiàri. (Hvitløk er bonde-farmasøyt)

- To nyrer og unger og to som er en fan av en fin fracass. (To valnøtter i en pose og to kvinner i et hus lager et stort racket)

- Elsk og dritt en sønn doe canaje: man spiser el cheur og l'àutra le muraje. (Kjærlighet og dritt er to rascals: den ene korroderer hjertet, den andre veggene)

- Önca l'àcua sönta misciaa cùm la Tèra sönta, fà paciòc. (Hellig vann blandet med gjørmeformet hellig jord også)

- Par paghè e mori j’è sempar temp. (Det er alltid tid til å betale og dø)

- Ai pulitich gh’intarèsa la sgent, cùmè ai pülas i cöögn. (Politikere bryr seg om mennesker, som hunder lopper)

- Jeg brigant etter fromme posen er livet, dona at je pija tute and doe. (Brigander tar vesken eller livet ditt, kvinnen tar dem begge)

- L'aso ‘d Cavor som lauda da sol. (Cavours esel berømmer seg)

- En s’a duv’a a s’nas men a s’sa pa ’nduv a s’meuir. (Vi vet hvor vi er født, men vi vet ikke hvor vi dør)

- Hver gang på vennen, hver fumna 'n om. (For hver skrue en stolpe, for hver kvinne en mann)

- A-i-er ikke vakrere enn 'na facia cuntenta. (Ingenting er vakrere enn et lykkelig ansikt)

- Na ca sensa fomna a l'è na ca senssa lykt. (Et hus uten kvinne er en slukket lykta)

- I Pifania stormens dager. (I Epiphany blir dagene lengre med maurens tempo)

- A-i er gnun malan pes som na fomna grama. (Det er ingen verre sykdom enn en dårlig kone)

- Først i Mortara, for Fossan og for Marsija. (Først i Mortara, deretter i Fossano og deretter i Marseille)

- Cativa lavera a treuva aldri bon-a péra. (Den dårlige vaskekvinnen finner aldri den gode steinen)

- L 'vin a l'e' bon når hindringen for l'e 'bela. (Vin er bra når vertinnen er vakker)