Utvalg av sicilianske ordtak, ordtak og formspråk som er mest brukt på Sicilia, inkludert oversettelse til italiensk, som vitnesbyrd om folks visdom.
Sicilianske formspråk
- Fengsler, sykdom og skjønnhet, se vennene til refrengene. (I fengsel, i sykdom og i behov, blir vennenes hjerter sett)
- Zoccu suger nå veni lu tempu ca si ddisia. (Det som nå er foraktet en dag vil være ønsket)
- Ccu venner og ccuparents, 'en accattari og' en vinniri nienti. (Ikke kjøpe eller selge noe med venner og familie)
- Uomu av panza uomu av sustanza. (Magemann, stoffmann)
- Cu 'è picciottu è riccu. (Hvem er ung er rik)
- U venniri er naturen, ettersom den oppdaterer mørk accussì. (Fredag er naturlig, som dagen går, så den dør)
- Cu avi lingua ankommer Roma. (Hvem som har språk ankommer Roma)
- Respekten måles der du bruker den. (Respekten måles, den som bringer den får den)
- Cu bonu simina, megghiu arricogghi. (Han som sår godt, høster best)
- U lupu av dårlig peiling da det fungerer accussì penza. (Den uærlige ulven tenker på andre hva han kunne gjøre)
Anbefalte avlesninger- Hebraiske ordtak: ordtak og formspråk
- Eskimo ordtak: ordtak og formspråk
- Rumenske ordtak: ordtak og formspråk
- Ordspråk om lykke: populære ordtak
- Kalabriske ordtak: ordtak og formspråk
- Cu campa pava e cu mori er cunnutu. (Han som lever betaler, og som dør "løgner")
- Alle cunsigghi pìgghia, men u til nun u lassari. (Lytt til alle rådene, men ikke gi opp ideen din)
- Cu campa vecchiou er ferdig. (Hvem som lever blir gammel)
- Triulu 'nsigna in chianciri. (Lidelse lærer eller gråter)
- Cu lassa a vecchia ppà nova verre er funnet. (Alle som overlater det gamle til det nye vil bli skadet.)
- Teniri na vipera intra ermet. (Hever en slange i brystet)
- Aceddu ‘nta la aggia synger ikke puri amuri, men flere stråler. (Fugl i et bur synger ikke av kjærlighet, men av sinne)
- Slike patri ei figghiu. (Som far som sønn)
- Vann, cunsigghiu og salt til cu n’addumanna `n ci nni dari. (Vann, råd og salt gir ikke til noen som ikke spør deg)
- Slike mødre, slike fighia, blir 'bbiassi' nta larigghia. (Som mor, som datter, vil jeg kaste deg på grillen)
- En ucca er quantu n’aneddu, du spiser turri, palasser og casteddu. (Munnen er like mye som en ring, men du spiser tårn, palasser og slott)
- Spi spade og du vil berike, para spade og 'nzirtirai, tip spade og campirai. (Bruk lite, og du vil bli rik, snakke lite, og det vil være det beste valget, spise lite og leve lenge)
- Amuri nonne hører cunsigghi. (Kjærlighet hører ingen råd)
- Du er mer redd for kråkene, og du sår linusa, ikke putissimu aviri la cammisa. (Hvis vi av frykt for kråkene ikke sår lin, kunne vi ikke ha en skjorte)
- En pignata vaddata du aldri tømmer. (Den overvåte pannen koker aldri)
- Simina ventu og ricpesta timpesta. (Så vind og høst storm)
- Aspitrari og non veniri, jiri a tavula og non manciari, jiri eller lettu og non durmiri su` tri peniser av muriri. (Å vente på noen som ikke kommer, gå til bordet og ikke spise, gå til sengs og ikke sove er tre smerter å dø for)
- Scàcciti juncu ca passerer Kina. (Bøy over rush fordi flommen går)
- Attack lu sceccu unni flight u patruni. (Bind eselet der mesteren vil)
- Bli rik med god smak, bli dårlig av chistu. (Han beriker seg ved å nøye seg med "så god som han er", han er fattig av nysgjerrighet "dette er hva")
Sicilianske ordtak
- Bon tempu og malu tempu, nun dura tuttu tempu. (Godt vær og dårlig vær varer ikke alltid)
- Når pæren er moden faller den av seg selv. (Når tiden går, oppstår situasjoner på egen hånd)
- Fengsler, sykdom og skjønnhet, se vennene til refrengene. (I fengsel, i sykdom og i behov, blir vennenes hjerter sett)
- Quannu u diavulu allierte flyr våpenet ditt. (Når djevelen flater deg, vil han ha sjelen)
- Ccu venner og ccuparents, 'en accattari og' en vinniri nienti. (Ikke kjøpe eller selge noe med venner og familie)
- Quannu lu jardinu og siccu, abbivira. (Når hagen er tørr, blir den vannet)
- Cu 'è picciottu è riccu. (Hvem er ung er rik)
- Quannu språket fly parrari, først til lu cori til dumannari. (Når språket vil snakke, må det først spørre hjertet)
- Cu avi lingua ankommer Roma. (Hvem som har språk ankommer Roma)
- Quannu amuri-flyreiser, finn locu. (Når kjærligheten vil, finn hvordan du gjør det)
- Cu bonu simina, megghiu arricogghi. (Han som sår godt, høster best)
- Quannu the furtuna stemmer hver amicu-sønn. (Når flaks vender ryggen til at alle venner går bort)
- Cu campa pava e cu mori er cunnutu. (Han som lever betaler, og som dør "løgner")
- Før 'parari tygger ordene. (Før hun snakker, tygger hun ordene)
- Cu campa vecchiou er ferdig. (Hvem som lever blir gammel)
- Hver hund er der i huset. (Hver hund i huset hans føles som en løve)
- Cu lassa a vecchia ppà nova verre er funnet. (Alle som overlater det gamle til det nye vil bli skadet.)
- Occhiu ca non viri, cori ca non doli. (Øye som ikke ser, hjerte som ikke skader)
- Cu-spissen lager muddichi. (Hvem spiser lager smuler)
- Enten savner du suppe eller så har du et vindu. (Spis enten denne suppen eller kast deg ut av vinduet)
- Cu mania non pinia. (Den som har hendene i deigen er fin)
- Nun ludari la jurnata dark nun sirata. (Ikke ros dagen hvis kvelden ikke har gått)
- Cu n 'arrisica na' arrussica. (Hvem risikerer ikke risika)
- Det er ingen sabitu uten suli og det er ingen hunn uten amuri. (Det er ingen lørdag uten sol og det er ingen kvinne uten kjærlighet)
- Cu 'nesci, arrinesci. (Den som går ut, lykkes)
- Du er ikke alltid arriri a muggheri do latru. (Ikke alltid ler tyvkona)
- Cu ikke nenti ikke sbagghia nenti. (Bare de som ikke gjør noe, gjør ikke feil)
- Ingen prumettiri og helgener diuna eller carusi cudduruna. (Ikke lov å faste helger og boller til gutter)
- Cu pava først, spis pisci fitusu. (Hvem betaler først, spiser råtten fisk)
- Nuddu er pigghata si non resumigghia. (Folk blir valgt fordi de ser like ut)
Sicilianske ordtak
- Tenk først på uttimu suspira. (Hvem ikke tenker før han handler, til slutt må han bare sukke)
- Ikke la oss falle og mure. (Jeg har ingen steder å falle og dø)
- Cu spatti avi a megghiu parti. (Den som deler har den beste delen)
- Ikke aiu mancu salt salera. (Jeg har ikke engang salt fra salt shaker)
- Cu spytter 'ncelu' nfacci ci tonna. (Hvem spytter - blasfemi - i himmelen, vender tilbake til ansiktene våre)
- Jul eller suli og påske eller tizzuni tannu er i ekte staggiuni. (Jul i sola og påske i kulda, da er det den virkelige sesongen)
- Cu u u spassu-fly henger på signa. (Hvem vil ha en tidsfordriv kjøper apen)
- Munti cù munti non sincontrunu aldri. (Fjellene møtes aldri med andre fjell)
- Hans vinranker og chianta-vinstokker, aldri raskna. (Den som fjerner vinstokken og plantet vintreet igjen, høster aldri)
- Mercuri intra og simana fora. (Onsdag ut og uke ut)
- Marti verken ber om unnskyldning eller forlater. (Tirsdager må ikke gifte seg eller forlate)
- Megghiu l'ovu i dag ca til iaddina dumani. (Bedre egget i dag enn høna i morgen)
- Si 'rose' torn. (Av ‘en torn blir du født’ i en rose. Fra en rose fødes en torn, fra en torn blir en rose født)
- Malidittu u mummuriaturi, men veldig nær å være en mummuriary. (Forbannet de som skyter, men flere de som blir snakket om)
- Dui su 'i putenti, cu avi molto e cu avi nenti. (To er de mektige, de som har mye og de som ikke har noe)
- Lu sazio nun cridi a lu dijunu. (De som er fornøyde tror ikke på faste)
- Gjør varer og glem dem, gjør ondt og tenk på det. (Gjør det godt og glem det, gjør det galt og tenk på det)
- Lu gilusu mori curnutu. (Den sjalu dør hanrei)
- Skjeggete kvinne, mancu di luntanu sier farvel. (Skjeggete kvinne, ikke engang langveisfra)
- Omu er lu focu, og kvinnen er stuppa; lu diavulu kom og gå. (Mannen er ilden, kvinnen er tauet, djevelen kommer og blåser oss)
- Fimmina pilusa bona vinturusa. (Hårete kvinne er heldig)
- Bra språk, godt våpen. (Godt språk, god sjel)
- Geniu byr. (Intelligens gjør skjønnhet)
- Ve pinataen du kjenner skjeen. (Problemet med potten kjenner dem skjeen)
- Kvinnen, lu ventu og vintura pocu dura. (Kvinnen, vinden og skjebnen varer ikke)
- Den flinke jenta lager huset, den gale kvinnen blir kvitt det. (Den gode kvinnen lager huset, den gale kvinnen ødelegger det)
- Omu av dårlig peiling, comu opererer i cussi 'penza. (Mannen med dårlig samvittighet, hvordan han oppfører seg slik han tenker)
- Amuri er musuratu, cu lu porta, havi purtatu. (Kjærligheten måles, den som bærer den vil få den tilbake)
- Matinataen lager jurnataen. (Morgenen gjør dagen)
